Alf Prøysen

Alf Prøysen ble født 23. juli 1914 på husmannsplassen Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker.

Prøysen var en av flere husmannsplasser under gården Hjelmstad og er i dag museum.

Alf har sjøl fortalt om barndomsårene i boka Det var da det og itte nå. Her forteller han bl.a. om den store standsforskjellen mellom folk. I Prøysen var det ingen rikdom på materielle goder, og de sleit hardt mange ganger for å få det til å gå ihop.

Etter folkeskole og konfirmasjon var det å få seg jobb på en gård, slik det var vanlig den gang. Mer skolegang var det sjelden noen som hadde råd til. Det hadde heller ikke Alfs foreldre, men han fikk et stipendium så han kunne gå på fylkesskolen (Ringsaker Amtskole). Her tjente han for første gang penger på skrivekunsten sin med å skive stiler for medelevene for femti øre.

Men i 1932 var det slutt på skolegangen og han fikk jobb som griskokk. Det var det arbeidet som ble ansett for det dårligste på gården. Seinere avanserte han til sveiser (fjøsrøkter). I fritida holdt han på med lokalrevyer, amatørskuespill, tegning og skriving. I 1938 fikk han sine første dikt på trykk i bladene «Kooperatøren» og «Arbeidermagasinet».

I 1939 reiste han fra Ringsaker og arbeidet på gårder i Sørum og Ullensaker før han kom til Vøien gård i Asker i 1942. Gården lå rett ved siden av Statens Småbrukslærerskole. Her satte studentene opp revyer, og Alf kom tidlig med både som skuespiller, forfatter og kulissemaler.

Mens han var på Vøien skreiv han noveller og viser, og i 1945 debuterte han med novellesamlingen Dørstokken heme.

Takket være revy-erfaringen fra Sem, ble Alf spurt om å være med i Oslo-studentenes første revy etter krigen. Revyen het «Ad Undas». Ei vise fra revyen ble spilt i radioen og Haakon Tveten i Columbia syntes Alf hadde så fin stemme at han ba ham synge inn to viser han hadde liggende. Det var «Frøken gi meg himlens nummer» og «Bare pappa hadde tid». Plata kom ut i 1947, men ble ingen stor suksess. Det ble derimot de tre platene med egne viser som kom ut året etter. Det var «Blåbærturen» / «Lillebrors vise», «Pelles bursda’» / «Sirkusvise» og «Husmannspolka» / «På Hamar med slakt». Platene ble voldsomt populære, og ble mye spilt i radioen.

Nå ble det fart i karrieren. Samme året (1948) kom den første viseboka Drengestu’viser som ble revet vekk og alt i alt har solgt i 135 000 eksemplarer. Alf Prøysen ble en ettertraktet artist og reiste land og strand rundt med gitaren.

I 1948 giftet han seg med Else Storhaug (f. 1916) og de flyttet inn i et anneks hos Borghild Rud og Wilhelm Prestø i Nittedal. De fikk to barn. Elin Julie (f. 1949) og Alf Ketil (f. 1951). Familien ble boende i Nittedal, og fikk etter hvert sitt eget hus.

I 1949 kom den første viseboka for barn. Det var Lillebrors viser med melodier av Finn Ludt og illustrasjoner av Øystein Jørgensen. Alf var alt kjent for barna fra radioen, plater og opptredener, og boka ble godt mottatt.

I 1952 begynte Alf i Barnetimen for de minste, og blir regnet som en av de tre store ved siden av Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner.

Mye av Alf Prøysens produksjon, både i bokform, på plater og i radio, var laget for barn. Den største internasjonale suksessen fikk han med fortellingene om Teskjekjerringa. Av andre barnebøker er nok "Sirkus Mikkelikski" den mest kjente, både i bokform og i teaterversjon. Her møter vi blant annet Bolla Pinnsvin og Helene Harefrøken.

I 1950-årene kom han også inn i mange hjem som bearbeider og oversetter av den populære serien Tidens gullbøker og som medredaktør av Mitt Skattkammer.

I 1950 utkom hans eneste roman "Trost i taklampa". Den handler om ett av etterkrigstidas store problemer, ungdommen som reiste fra bygda til byen og tømte jordbruket for arbeidskraft. I romanen har husmannsjenta Gunvor reist til byen og er hjemme på sommerferie. Her kler Alf Prøysen av alle dem som glorifiserer arbeidet på bygda og vil holde ungdommen på plassen sin, samtidig som han holder med Gunvor som våger å bryte opp.

Boka vakte voldsom debatt. Publikum likte den, for den ble solgt i 52 000 eksemplarer bare i utgivelsesåret.

Allerede i 1952 ble boka til teaterstykke, dramatisert av forfatteren i samarbeid med Asbjørn Toms. I 1955 det film med innlagte viser med melodier av Maj Sønstevold. Herfra er bl.a. «Trippe-tripp» og «Blåklokkeleiken». I 1963 kom musikalversjonen med Finn Ludts melodier. Herfra er visene «Blåklokkevikua» og «Snekkersvekara» de mest kjente.

I 1951 begynte Alf Prøysen med en fast spalte, «Lørdagsstubben», i Arbeiderbladet. Det var oftest en kort novelle, men kunne også være personlige fortellinger eller viser. Han samlet sjøl noen av stubbene i to bokutgivelser; Utpå livets vei (1952) og Kjærlighet på rundpinne (1958). Nils Johan Rud redigerte på 70-tallet fire samlinger med prosastubber og en samling viser og vers fra Arbeiderbladets spalter. Nå foreligger alle lørdagsstubbene i bokform.

1950-tallet er tiåret for de store plateslagerne signert Alf Prøysen og Bjarne Amdahl. Og Nora Brockstedt var den som i første rekke gjorde «Sønnavindvalsen», «Tango for to», «Mari du bedåre» og mange flere til landeplager.

Fra 1954 til 1962 redigerte Alf Prøysen en visespalte i «Magasinet For Alle» hvor leserne sendte inn skillingsviser og gamle viser. Mange av disse sang han inn på plate, blant annet «Lille vakre Anna» og «Tordivelen og flua».

Da Alf fylte 50 år (1964), ble samlingen Tolv viser på villstrå utgitt, illustrert av Hans Normann Dahl. Blant de tolv visene uten melodier finner vi bl.a. to kjente viser på trykk for første gang. Det er «Du ska få en dag i mårå» med bare ett vers og refreng og den første versjonen av «Romjulsdrøm».

Utover på 60-tallet skrev Alf Prøysen flere av sine mest kjente viser, som «Så seile vi på Mjøsa», «Jørgen Hattemakers vise» og «Æille har et syskjenbån på Gjøvik» (utgitt i Så seile vi på Mjøsa 1969).

Alf Prøysen var en produktiv forfatter med mange jern i ilden og aktiv til det siste, ikke minst i en mengde radioprogrammer i NRK.

Sommeren før han døde deltok han i innspillingene av en serie tv-programmer om sitt liv og diktning. Samtidig leverte han inn manuskriptet til den boka som skulle bli "Det var da det og itte nå". Bildeboka om "Snekker Andersen og julenissen" med Hans Normann Dahl tegninger var også klar til utgivelse. Begge bøkene utkom i 1971.

Alf Prøysen døde av kreft 23. november 1970, og ligger begravet på æreskirkegården på Vår Frelsers gravlund.