Anne Grete Preus

Historien om Anne Grete Preus er kjent for de fleste nordmenn. Hun har tross alt vært i mediebildet siden hun ble med i folkrockbandet Veslefrikk for 35 år siden, og har siden den tid gitt ut hele ti studioalbum. Anne Gretes søkende holdning til livet gjenspeiler seg ikke minst i hennes tekstunivers. Her veksler hun gjerne mellom treffende observasjoner av samfunnets tidsånd, og små glimt av det som foregår på innsiden - politiske betraktninger og selvgranskning. Og som hun selv har skrevet om tekstarbeidet sitt: ”Det handler om å være til stede i sitt eget liv, gripe det, bruke det og forsøke å besvare de spørsmålene livet stiller en.”

Artisten fra Lillestrøm har hatt en svært variert og spennende karriere, som hun selv velger å beskrive som bokkapitler:

- Kapittel én er barndom og oppvekst. Kapittel to er rockeband og blått hår og singlet med hull, kapittel tre er den suksessrike solokarrieren, der jeg fikk til mye jeg hadde drømt om. Nå er hun inne i sitt fjerde kapittel, og i anledning hennes 25 år som soloartist kom samlealbumet ”En Røff Guide Til Anne Preus” ut i 2012. Albumet er spekket av kjente og kjære låter som har beveget Norge i over tre tiår, hvor blant annet hitlåtene ”Fryd”, ”Månens elev”, ”Millimeter” og ”Når Himmelen Faller Ned” er å nevne. I 2013 slapp Preus sitt tiende studioalbum ”Et Sted Å Feste Blikket”, hvor Preus bestemte seg for at tiden var inne for å la elgitaren få en større rolle. På denne plata bidrar gamle bandvenner som Erland Dahlen (trommer) og Thomas Tofte (bass), samt nye bekjentskaper som bassist Hilma Nikolaisen (Serena Maneesh) og trommeslager Christian Næss (Far from Tellus), som bidrar på låta ”Sang til Aurora”. Et heldig sammentreff førte til at Patti Smiths gitarist, Lenny Kaye, også tok turen innom studio og fikk lagt på noen fine gitarhyl på det samme sporet.